Året etter skjedde det utrolige, været var akkurat like bra. Løpslegen bet negler, men det gikk bedre denne gangen. Ingen tok skade av varmen, til tross for at 200 lag stilte til start på stafetten.
Kanskje var oppfordringene om å drikke mye og ikke ha for mye klær på seg det som gjorde utslaget?

Allerede andre året så man tendenser til at lagene løp raskere. Det var tydelig at de som merket
at formen var noe svak året før hadde lagt seg i trening for å bedre kondisen. Da snakker vi ikke
om racerlagene, men om bedrifter, velforeninger og andre som stilte lag.

En som løp svært fort var helmaraton-løperen Knut Aalien fra Ringeriks-Kraft. Heradsbygdingen debuterte i maratonsammenheng og ledet faktisk hele veien, helt til Steinsbakken, noen hundre meter før mål. Da kom stafettlaget til Follum bakfra og passerte ham. Aalien løp den individuelle løyperekorden ned til 2.40.08. Det var nesten 14 minutter raskere enn Steinar Hybertsen året før. Hybertsen selv løp på 2.49.10. Marit Nilseng ble raskeste dame, med tiden
3.51.49. Klassevinnere i stafetten ble: Follum (herrer), Ringerike Skiteam (damer) og Ringerike Friidrettsklubb (miks).

Maratonfesten ble holdt på Alfred Pub i Hønefoss, et grillparty med dans etterpå. På alle utestedene i byen var det maraton preg denne kvelden. Slik har det vært siden.