008
Ringeriksmaraton 2006
Ikke bare eliteutøverne, men kanskje først og fremst diverse slektninger
- døtre, sønner, søsken, ektefeller, onkler og tanter, besteforeldre
- samt naboer, venner og bekjente, og arbeidskolleger. Alle aldersgrupper var å
se, fra eldstemann på over 80 til de yngste på 11-12 år. Over
1600 løpere var med på den gedigne folkefesten. Her var utøvere
på alle nivåer: fra topptrente eliteutøvere til heller dårlig
trente mosjonister. Men alle hadde det til felles at de stortrivdes og koste seg
i løypa, enten de lå i teten eller i baktroppen.
Enkelte steder stod tilskuerne nesten oppå løperne, som nærmest
måtte kjempe seg fram; ikke ulikt det en kan se på enkelte av etappene
i det noe mer berømte Tour de France. Det er ingen tvil om at Ringeriksmaraton
er blitt en meget populær tradisjon i de tre kommunene Hole, Ringerike og
Jevnaker, og det er vel ikke så mange arrangører som kan skilte med
en ordfører som starter?
At lokale løpere kommer tilbake år etter år, er ikke så
merkelig, men det er interessant at også mange maratonløpere kommer
igjen, til tross for at løypa på ingen måte er egnet til å
sette personlige rekorder; Ringeriksmaraton er blant de hardeste i landet. Flere
av maratonløperne uttalte i fjor, som i foregående år, at de
ikke har opplevd maken til stemning i noe annet maratonløp i Norge. De fleste
av dem er vant til å løpe stort sett mutters alene i kilometer etter
kilometer; i Ringeriksmaraton er det folk hele veien, både i og ved siden
av løypa. Det er kanskje best å nevne at de som er i løypa,
er andre deltakere og ikke udisiplinerte tilskuere.
Alle var vinnere
Det er ingen overdrivelse å si at alle er vinnere i Ringeriksmaraton, både
deltakere, arrangører og tilskuere. Arrangementet er en folkefest innbyggere
i alle tre kommunene ser fram til med glede og forventning. På en rekke arbeidsplasser
gir løpet god anledning til sosialt samvær, ikke minst gjennom felles
treninger, om ikke hele året, så i alle fall fra våren og fram
til selve løpet. Mange lag, det være seg lag fra idrettsklubber, eller
lag sammensatt av naboer og/eller venner, eller endog familier/slektninger, arrangerer
til og med uttakingsløp for å finne de beste kandidatene til årets
store, lokale massemønstring.
Det er egentlig ingen grunn til å nevne vinnerne i de enkelte klasser og enkelte
løp, men det var to lag som kanskje fortjener litt ekstra oppmerksomhet,
ikke minst fordi de på mange måter representerer noe av bredden i deltakelsen.
Det er snakk om mødrene på laget Holleiarypene - og døtrene
deres på Hytteplan talenter 14. De unge håpefulle satset hardt på
å slå sine mødre, men de måtte bite i gresset, selv om
de holdt følge nesten halvveis. Kanskje de unge kommer litt nærmere
sine mødre dersom de prøver igjen i år? Det var også imponerende
å se hvordan noen firmaer/bedrifter greide å mønstre flere lag,
Hytteplan, Elixia, Ringerike Sykehus, Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO Kolsås)
og selvsagt Follum, var vel de som særlig utmerket seg, førstnevnte
med ikke mindre enn 15 lag i mål. Fjorårets Ringeriksmaraton hadde for
øvrig det nest største antall deltakere gjennom løpets historie.
|
|